HVORDAN KLARE Å KOMMUNISERE MED NOEN SOM IKKE HAR DEN EVNEN...

HEIA HEIA!!!

I kveld fikk eg en forespørsel fra en venn av meg som lurte på om eg kunne blogge om dette temaet. Han valgte tittel på kveldens blogg! Eg tenker vedkommende sikter til sitt forhold med sin kone...

Min første tanke var, er det dødt så er det dødt!!! Men så ringte eg til min kjære Borghild, og ba om veiledning! Alle skulle hatt ei Borghild i livet sitt!!! Ho går ALDRI lei meg :))

Her er ka Borghild mene: SE din kjære, gi komplimenter!!! Åh så fin du er i den kjolen, på håret eller med den nye lebestiften!!! Spør hvordan partneren din har det, hva har du opplevd i dag, korsen har dagen din vært, er du sliten! Ha fokus på partneren din, ikke på deg selv! Målet er jo å få i gang en dialog, vekke den andre opp fra dvalen! Hvis dette ikke virker i det hele tatt, at partneren ikke lar seg berøre i det hele tatt... Ja så trur kanskje eg at man må innse at forholdet er dødt, og hvis det er dødt så gårdet ikke an å få liv i det igjen, men hvis det er halvdødt, så kan det helbredes!!! Dette har eg både egenerfaring med og erfart som parterapeut! Eg har hatt par i terapi som har trudd at forholdet deres var dødt, mens eg som terapeut har sett en gnist der som eg har hjulpet til med sånn at den kan bynne å brenne igjen! Det har vært rørende å se og høre at de etter svært kort tid har funnet tilbake til forelskelsen og kjærligheten igjen!

Personlig mener eg mange av oss investerer alt for liten tid i hverandre og altfor mye tid til jobb og plikter i hjemmet! For meg blir det logisk at kjærligheten dør ut sakte men sikkert når vi ikke er oss selv bevisst disse tingene.

Hvis du slutter å trene, så forfaller du! Ingen stusser på hvorfor det er sånn! Hvis vi slutter å prioritere hverandre så dør kjærligheten ut, mange våkne søkkforfær over dette!!! Ka i f... skjedde???

Hvis du mener du har prøvd alle tenkelige og utenkelige innfallsvinkler for å sjarmere din partner og vedkommende likevel ikke lar seg sjarmere... ja så pleier eg å si: da har du 2 valg, det ene er å bli ulykkelig sammen og vite at du velger dette og at du velger å deprimere deg selv på denne måten! Det andre er å ta ansvar for eget liv og egen lykke, og GÅ!!! Det som er enda tristere enn å være ulykkelig gift i 10 år, er å være ulykkelig gift i 10 år og 1 dag!!!

Eg trur ikke det er noen lett prosess å skille seg, men eg er helt sikker på at den som fokuserer på egen lykke og vet hva han trenger og går for det, han finner det han leter etter! Dette er i hvertfall min erfaring på alle de områdene i livet som eg har valgt å gjøre noe med!