HALLAISE I`M BACK...
Fytt i katta det har vært tungt å komme på rett kjøl igjen, jeg er et uforbedrelig B-menneske! Hver jul siden jeg var født (ifølge min kjære mamma) har jeg snudd døgnet i desember... Jada jeg vet vi er langt ut i januar no!!! Jeg lå i influensa første uka av januar, så jeg måtte bruke denne uka til å bli normal igjen :)) No føler jeg at søvnrytmen og jeg er sånn som jeg liker igjen.
Jeg er hjemme på Bardufoss sammen med Dagfinn og guttene, jeg kooooser meg med husarbeid (mange syns jeg er veldig spesiell som liker husarbeid, men jeg gjør no engang det). Dagfinn påpekte for mange år sia til meg: "jeg ser du koser deg når du gjør husarbeid for da bynner du bestandig å synge." No er huset nyvasket, guttan mine ser på tv, mamma har akkurat dratt hjem og jeg fikk skrivelyst...
Da jeg var lita pia hadde jeg masse Pusur kort hengende på veggen på rommet mitt, på hvert av dem stod det forskjellige "sitat" på ett av dem stod det: if you want to look thinner, hang around people who`s fatter than you!!! På kortet satt en småfeit Pusur sammen med en stokkfeit flodhest :)) Jeg tenker det er mye visdom i det utsagnet! Jeg har feks ALDRI tenkt at jeg har dårlig råd! Nettopp fordi jeg er smertelig klar over all fattigdom som er i verden, jeg prøver ikke å virke sjølgod eller noe når jeg sier dette. Det er rett og slett fakta! Jeg føler meg utrulig priveligert som er født i Norge (VERDENS RIKESTE LAND!) Jeg er veldig takknemlig for at jeg bor i et godt og varmt hus, har all den mat jeg klarer å stappe i meg, vi har hus (garasje) til bilen vår, vi har mer klær enn vi klarer å bruke, ungene får lov å delta på de aktiviteter de liker osv osv. Alle jeg omgåes har akkurat de samme privilegiene som vi har, likevel hører jeg innimellom enkelte klage på dårlig råd! Jeg trur vist jeg hadde hengt lamme Petter Stordalen og gjenget hans så hadde jeg kanskje følt meg fattig...Men som sagt så sammenligner jeg alltid vår økonomi med de som ER fattig i VERDEN, og dermed føler jeg meg veldig HELDIG!!!
Sånn trur jeg det er på de fleste områder i livet, at vi opplever ting utfra hvem vi sammenligner oss med. Jeg kan føle meg klok sammen med enkelte mennesker og dum sammen med andre. Jeg føler meg feit sammen med radmagre venninner og helt okei sammen med de som er større enn meg. Jeg føler meg lykkelig når jeg tenker på folk jeg har snakket med som er veldig deprimert, og jeg kan føle meg kjedelig når min nyforelskede venninne forteller om sin sjelsvenn som hun akkurat har truffet. Jeg føler meg nesten alltid talentløs på kjøkkenet fordi alle jeg omgåes er mye bedre å lage mat enn meg! Men jeg føler meg (nesten) alltid entusiastisk, fordi jeg alltid har fått høre det av familie og venner og dermed har det blitt en "sannhet om meg" det er forøvrig en "sannhet" jeg liker! Flere av mine venner pleier å komme til meg når de trenger å få opp humøret sitt igjen, og da erfarer jeg jo at det er noe med mitt humør som smitter, og jeg får en følelse av å ha et godt humør!
Jeg elsker (no ser jeg at jeg gjør det igjen, bruker ordet ELSKER lett! Artig) å lese loven om tiltrekning! Der står det at alt vi tiltrekker oss handler om følelser vi sender ut. Feks vist du åpner pengboka di og det ikke er penger i den, så kan det hende at du ubevisst eller bevisst begynner å kjenne på en mangelfølelse, og du vil fortsette å tiltrekke deg mer opplevelse av mangel i livet ditt. Jeg har vurdert å ta ut en viss sum sedler som alltid skal være i pengboka mi, bare for å se hvordan det vil føles å alltid se masse sedler i den hver gang jeg åpner den :)) Trur jeg kommer til å føle meg RIK!!! Og ifølge loven om tiltrekning kommer jeg til å tiltrekke meg mer overflod inn i mitt liv! Skade ikke å prøve, blir dokker forfær når jeg i neste uka skriver om lottogevinst!!! Jeg har seriøst alltid sett for meg at jeg kommer til å vinne 7 rette i lotto!!! Stilig hvis det kunne skjedd før sommer`n ettersom vi skal kjøpe hus i Tromsø snart! Jabbadabbadu :))
No skreiv jeg meg kanskje helt ut på sidelinja... det jeg hadde lyst til å skrive i dag var bare at JEG er overbevist om at det meste i livet mitt,og kanskje også i livet ditt, handler om hvilke følelser du har (i forhold til penger, kropp, utseende, jobb, ekteskap, lykke, intelligens osv) og hvem du sammenligner deg med!
Så for å føle deg ovenpå sørg for å sammenlign deg med de som er mindre heldig stilt enn deg selv, ikke for å fryde deg - men for å føle takknemlighet! Som forøvrig er en veldig god "energi/frekvens" å "sende" på!!! Sagt på norsk så betyr det: Vist du kan kjenne deg oppriktig takknemlig for det du allerede har, så vil du med høy sannsylighet oppleve å få MER av det som gjør deg takknemlig inn i ditt liv!
Nattaklem :)
lørdag 16. januar 2010
søndag 10. januar 2010
ERKJENN DET SOM ER, OG DET SOM ER VIL FORANDRE SEG!
Filosofisk søndag på meg...
Har akkurat snakket med min kloke fantastiske gestalt venninne Borghild!!! I 5 av de 9 årene jeg har studert gestalt, har vi 2 studert sammen. Vi utviklet etterhvert et utrulig inspirerende og nært vennskap! Vi møtes fast en gang i uka, og da er det gestaltteorier, som er på agendaen! Hvordan bruker vi det i våre jobber, hun som lærer og jeg som terapeut og veileder. Og hvordan anvender vi denne kunnskapen i eget liv. For som sagt tidligere så er dette en måte å leve på, ihvertfall er vi 2 skjønt enige om at kunnskapen er integrert og sitt i ryggmargen, nettopp fordi den ble integrert gjennom erfaring (selvsagt er det masse teorier i tilleg som vi har måttet tilegne oss) men det som har vært så unikt er at den er så erfaringsbasert.
Jeg har aldri lagt skjul på at jeg har elsket denne formen for læring, den er og blir en gave i mitt liv! Jeg har hatt stor glede av selvutviklingsbiten, det har forandret meg som menneske. Dvs. jeg er selvsagt den samme, men jeg har i dag innsikt og metoder som er gull verdt i møte med andre, spesiellt her heime.
Til sommer`n skal vi selge huset vårt, Dagfinn skal søke permisjon fra jobben sin, Magnus skal inn i forsvaret, Nikolai skal søke på musikklinje på Kongsbakken, vi skal kjøpe oss hus eller leilighet i Tromsø!!!
Jeg har sett fram til dette i lang tid, fordi jeg har en jobb i Tromsø som jeg stortrivest med, og jeg har fantastisk gode kollegaer, og jeg jobber i et utrulig utviklende og inspirerende fagmiljø!
Likevel sitter jeg nå her og kjenner på tårer, sorg, tvil.... Hva skjer med meg, vil jeg ikke flytte likevel??? Jeg ringer Borghild og forteller hvordan jeg har det. Hun er som en klippe i livet mitt, alltid så klok, sier alltid de forløsende ordene, alt faller på plass for meg i dialog med henne!!! Når jeg deler hvordan jeg har det og sier: "Borghild jeg trur jeg er blitt i tvil med hele flyttinga..." Så sier hun: "Neida du er ikke i tvil Annabell, avgjørelsen er tatt, men du kjenner bare no på sorg over det du skal forlate! Klart du er lei deg!!! Dere har masse gode minner fra Bardufoss, fra huset som ungene er vokst opp i, fra venner som dere har der!!! Helt naturlig at du no kjenner på disse følelsene! Og kor bra at du tillater deg og kjenne på dem no og ikke undertrykker dem og later som de ikke er der!"
Jeg kjente jeg trakk pusten og et lettelsens sukk, SELVSAGT tenkte jeg, sånn er det jo. Det er jo store endringer vi som familie skal igjennom, klart jeg må tillate meg å kjenne på ka det gjør med meg! Jeg er jo tross alt terapeut ha ha :))
Vi drodlet litt att og fram på ka det gjorde med meg, jeg satte ord på mine følesa til ho, kjente litt på tåran som satt i øyekroken, og pluttselig så endret det seg!
Med den nye erkjennelsen om at det er vondt å gi slipp og forlate, og med den nydelige måten Borghild møtte meg på (lot meg få være i det som jeg var i, uten de der irriterende bedreviter setningne som vi alle har så lett for å ta: "neida det går så bra så, no må du tenke positivt, ikke føl/tenk sånn, det kommer til å bli så fint i byen atte!!!")
Det jeg prøver å si og som jeg som terapeut vet (men som jeg glemmer når jeg står midt opp i det aleina) er at når vi tillater oss å kjenne og erkjenne det som er! Så endres det! Mens når vi skal tvinge oss selv til å føle eller tenke på en annan måte enn det vi faktisk gjør, så bli vi mer fast i det samme!
Rart men sant!
I morra skal jeg til byen, og no skal jeg fortelle mine kollegaer at jeg kjenner og på sorg med å skulle bryte opp fra Bardufoss, sånn er det bare! Jeg er sikker på at de blir å forstå meg, de er jo tross alt gestalterapeuter hele gjengen :))
Klem fra ei berørt Annabell
Har akkurat snakket med min kloke fantastiske gestalt venninne Borghild!!! I 5 av de 9 årene jeg har studert gestalt, har vi 2 studert sammen. Vi utviklet etterhvert et utrulig inspirerende og nært vennskap! Vi møtes fast en gang i uka, og da er det gestaltteorier, som er på agendaen! Hvordan bruker vi det i våre jobber, hun som lærer og jeg som terapeut og veileder. Og hvordan anvender vi denne kunnskapen i eget liv. For som sagt tidligere så er dette en måte å leve på, ihvertfall er vi 2 skjønt enige om at kunnskapen er integrert og sitt i ryggmargen, nettopp fordi den ble integrert gjennom erfaring (selvsagt er det masse teorier i tilleg som vi har måttet tilegne oss) men det som har vært så unikt er at den er så erfaringsbasert.
Jeg har aldri lagt skjul på at jeg har elsket denne formen for læring, den er og blir en gave i mitt liv! Jeg har hatt stor glede av selvutviklingsbiten, det har forandret meg som menneske. Dvs. jeg er selvsagt den samme, men jeg har i dag innsikt og metoder som er gull verdt i møte med andre, spesiellt her heime.
Til sommer`n skal vi selge huset vårt, Dagfinn skal søke permisjon fra jobben sin, Magnus skal inn i forsvaret, Nikolai skal søke på musikklinje på Kongsbakken, vi skal kjøpe oss hus eller leilighet i Tromsø!!!
Jeg har sett fram til dette i lang tid, fordi jeg har en jobb i Tromsø som jeg stortrivest med, og jeg har fantastisk gode kollegaer, og jeg jobber i et utrulig utviklende og inspirerende fagmiljø!
Likevel sitter jeg nå her og kjenner på tårer, sorg, tvil.... Hva skjer med meg, vil jeg ikke flytte likevel??? Jeg ringer Borghild og forteller hvordan jeg har det. Hun er som en klippe i livet mitt, alltid så klok, sier alltid de forløsende ordene, alt faller på plass for meg i dialog med henne!!! Når jeg deler hvordan jeg har det og sier: "Borghild jeg trur jeg er blitt i tvil med hele flyttinga..." Så sier hun: "Neida du er ikke i tvil Annabell, avgjørelsen er tatt, men du kjenner bare no på sorg over det du skal forlate! Klart du er lei deg!!! Dere har masse gode minner fra Bardufoss, fra huset som ungene er vokst opp i, fra venner som dere har der!!! Helt naturlig at du no kjenner på disse følelsene! Og kor bra at du tillater deg og kjenne på dem no og ikke undertrykker dem og later som de ikke er der!"
Jeg kjente jeg trakk pusten og et lettelsens sukk, SELVSAGT tenkte jeg, sånn er det jo. Det er jo store endringer vi som familie skal igjennom, klart jeg må tillate meg å kjenne på ka det gjør med meg! Jeg er jo tross alt terapeut ha ha :))
Vi drodlet litt att og fram på ka det gjorde med meg, jeg satte ord på mine følesa til ho, kjente litt på tåran som satt i øyekroken, og pluttselig så endret det seg!
Med den nye erkjennelsen om at det er vondt å gi slipp og forlate, og med den nydelige måten Borghild møtte meg på (lot meg få være i det som jeg var i, uten de der irriterende bedreviter setningne som vi alle har så lett for å ta: "neida det går så bra så, no må du tenke positivt, ikke føl/tenk sånn, det kommer til å bli så fint i byen atte!!!")
Det jeg prøver å si og som jeg som terapeut vet (men som jeg glemmer når jeg står midt opp i det aleina) er at når vi tillater oss å kjenne og erkjenne det som er! Så endres det! Mens når vi skal tvinge oss selv til å føle eller tenke på en annan måte enn det vi faktisk gjør, så bli vi mer fast i det samme!
Rart men sant!
I morra skal jeg til byen, og no skal jeg fortelle mine kollegaer at jeg kjenner og på sorg med å skulle bryte opp fra Bardufoss, sånn er det bare! Jeg er sikker på at de blir å forstå meg, de er jo tross alt gestalterapeuter hele gjengen :))
Klem fra ei berørt Annabell
lørdag 9. januar 2010
INTIMITET VS ANSVAR :)
GOD LØRDAG!!!
I går skreiv eg om at livet er en applaus! Det gjeld førr øvrig på de fleste områder, trur eg... Når man har jobba mye treng men hvile og når man har hvilt lenge treng man å begynne å virke igjen. Når man har vært lei seg og fått grått ut kommer roen, og når man har vært sosial får man behov for aleinatid. Eg trur vi er lik natur`n, etter sommer kommer vinter osv.
Dette var bare ei utfylling til gårdagens blogg :) I dag har eg løst å fortsette å skrive litt om utfordringa og gleden ved å leve i parforhold! Eg brenn litt førr dette temaet av flere grunner. Det ene er at eg sjøl har vært lamme samme mann sia eg var 17 år, og har mange ganga lurt på ka som gjør at vi har fått det tell. Når eg si "fått det tell" så meine eg, at vi har bestemt oss førr å være et par! Klart vi og har vurdert skilsmisse noen ganger, livet er så absolutt en applaus her i gård`n og!!! :))
Det andre er at eg har mange skilte venna, og det tredje er at eg blandt annet jobber som parterapeut. Det eg ser som en fellesnevner er at når intimiteten er høy så er ansvaret lavt. Når vi bynne å date hverandre, så er vi selvsagt oppglødd, nyførelska, nysminka og i STRÅLENDE HUMØR!!! Mange oppleve den andre som en sjelsvenn, og sier vi utfyller hverandre, tenker likt har samme interessa osv osv.
Vi er på besøk hos hverandre, koser oss, spiser god mat, drikker vin, fletter hender, flørter, smiler og har sex! Så drar man hver til sitt og gleder seg og lengter etter neste gang man skal møtes!!!
Når man har datet en periode bestemmer mange seg for å satse på forholdet og flytter sammen! Vi får ansvar for felles hjem, og det kommer litt mer ansvar inn i forholdet. Koselig... vi damer får ofte lov å sette vårt preg på vårt felles "rede", etter ei stund bestemmer man seg kanskje for å bygge hus eller kjøpe seg et hus eller leilighet. Vi får felles gjeld! Koselig...hmmm, her bynner vi å lære den andre å kjenne på en ny måte, har vi lik tankegang ang ansvar for økonomi og gjeld? Så bestemmer vi oss for å få vårt første kjærlighetsbarn!!! Enda mer koselig.... tja, har vi diskutert nattevåk, bleieskift, barneoppdragelse, mamma/pappa-permisjon? Er vi fremdeles sjelsvenner og tenker likt NO!!! Om økonomi, husarbeid, handling, matlaging, klesvask, henting, bringing, barneoppdragelse, svigers som vi ha et ord med i laget osv osv osv OSV!!!!
Kor blei det av å flette hender, se hverandre dypt inn i øynene, ha sex når vi VIL!!!
Eg tenker ANSVARET har gått OPP!!! Og INTIMITETEN har gått NED!!! Eg trur det er viktig å ha denne innsikten om at sånn er det, når intimiteten er høy, så er ansvaret lavt og omvendt!
Så er utfordringa og få til intimitet i en ansvarsfull hverdag, bli klar over at vi surne, ihvertfall gjør eg det, vist intimiteten uteblir!!!! For noen år sia freste eg til min kjære en lørdags formiddag! HVET DU KOFFER EG ER SÅ JÆVLA SUR!!!! Nei, svarte min irriterende avbalanserte mann.... DET ER FORDI EG FÅR FØRR LITE SEX!!!
Jammen det må vi jo kunne gjøre noe med, blinket han lurt til meg ;))
Kos dokker i kveld venna!!!
I går skreiv eg om at livet er en applaus! Det gjeld førr øvrig på de fleste områder, trur eg... Når man har jobba mye treng men hvile og når man har hvilt lenge treng man å begynne å virke igjen. Når man har vært lei seg og fått grått ut kommer roen, og når man har vært sosial får man behov for aleinatid. Eg trur vi er lik natur`n, etter sommer kommer vinter osv.
Dette var bare ei utfylling til gårdagens blogg :) I dag har eg løst å fortsette å skrive litt om utfordringa og gleden ved å leve i parforhold! Eg brenn litt førr dette temaet av flere grunner. Det ene er at eg sjøl har vært lamme samme mann sia eg var 17 år, og har mange ganga lurt på ka som gjør at vi har fått det tell. Når eg si "fått det tell" så meine eg, at vi har bestemt oss førr å være et par! Klart vi og har vurdert skilsmisse noen ganger, livet er så absolutt en applaus her i gård`n og!!! :))
Det andre er at eg har mange skilte venna, og det tredje er at eg blandt annet jobber som parterapeut. Det eg ser som en fellesnevner er at når intimiteten er høy så er ansvaret lavt. Når vi bynne å date hverandre, så er vi selvsagt oppglødd, nyførelska, nysminka og i STRÅLENDE HUMØR!!! Mange oppleve den andre som en sjelsvenn, og sier vi utfyller hverandre, tenker likt har samme interessa osv osv.
Vi er på besøk hos hverandre, koser oss, spiser god mat, drikker vin, fletter hender, flørter, smiler og har sex! Så drar man hver til sitt og gleder seg og lengter etter neste gang man skal møtes!!!
Når man har datet en periode bestemmer mange seg for å satse på forholdet og flytter sammen! Vi får ansvar for felles hjem, og det kommer litt mer ansvar inn i forholdet. Koselig... vi damer får ofte lov å sette vårt preg på vårt felles "rede", etter ei stund bestemmer man seg kanskje for å bygge hus eller kjøpe seg et hus eller leilighet. Vi får felles gjeld! Koselig...hmmm, her bynner vi å lære den andre å kjenne på en ny måte, har vi lik tankegang ang ansvar for økonomi og gjeld? Så bestemmer vi oss for å få vårt første kjærlighetsbarn!!! Enda mer koselig.... tja, har vi diskutert nattevåk, bleieskift, barneoppdragelse, mamma/pappa-permisjon? Er vi fremdeles sjelsvenner og tenker likt NO!!! Om økonomi, husarbeid, handling, matlaging, klesvask, henting, bringing, barneoppdragelse, svigers som vi ha et ord med i laget osv osv osv OSV!!!!
Kor blei det av å flette hender, se hverandre dypt inn i øynene, ha sex når vi VIL!!!
Eg tenker ANSVARET har gått OPP!!! Og INTIMITETEN har gått NED!!! Eg trur det er viktig å ha denne innsikten om at sånn er det, når intimiteten er høy, så er ansvaret lavt og omvendt!
Så er utfordringa og få til intimitet i en ansvarsfull hverdag, bli klar over at vi surne, ihvertfall gjør eg det, vist intimiteten uteblir!!!! For noen år sia freste eg til min kjære en lørdags formiddag! HVET DU KOFFER EG ER SÅ JÆVLA SUR!!!! Nei, svarte min irriterende avbalanserte mann.... DET ER FORDI EG FÅR FØRR LITE SEX!!!
Jammen det må vi jo kunne gjøre noe med, blinket han lurt til meg ;))
Kos dokker i kveld venna!!!
fredag 8. januar 2010
LIVET ER EN APPLAUS!
JIIIIHAAAA!!!!
Blir det artigar no er det sikkert fler av dokker som tenke.... hahaha! Neida bare les videre, eg love det er seriøst ment! Eg jobbe en del med par i terapi i tillegg har eg 27 års erfaring sjøl på å leve i et parforhold. Det eg erfare som en av utfordringene med å leve i lag er kor mye tid skal vi tilbringe sammen og kor mye tid har vi behov for å tilbringe hver for oss. Mitt inntrykk er at vi ofte har ulike behov her... Og når behovan er ulik da vet vi alle ka som skjer, da blomstre kjærleiken ;))
Det er her eg pleie å si til "mine" par: "dokker skjønne det, LIVET ER EN APPLAUS!" Også vise eg med hender`n ka eg meine! Eg hold hender`n sammen, også si eg at vi har alle behov for å være i lag, være intim, oppleve ting sammen!
Også tar eg hender`n fra hverandre og si: "også har vi alle behov for avstand til å gjøre våre egne ting! Og når vi har gjort egne ting ei stund (vært på jobb, ute og reist, trent, truffet venner), så har vi behov for å komme sammen igjen! Også klappe eg hender`n mine sammen igjen! Og sånn veksle det hele tida, når vi har vært lenge nær, har vi behov for avstand, og når vi har vært lenge fra hverandre, har vi behov for å komme sammen igjen!!!
Alle "mine" par smile tell meg når eg klappe til dem i terapirommet!
Dokker skjønne ka eg mene, sant :))
KLAPP I VEI!!
Blir det artigar no er det sikkert fler av dokker som tenke.... hahaha! Neida bare les videre, eg love det er seriøst ment! Eg jobbe en del med par i terapi i tillegg har eg 27 års erfaring sjøl på å leve i et parforhold. Det eg erfare som en av utfordringene med å leve i lag er kor mye tid skal vi tilbringe sammen og kor mye tid har vi behov for å tilbringe hver for oss. Mitt inntrykk er at vi ofte har ulike behov her... Og når behovan er ulik da vet vi alle ka som skjer, da blomstre kjærleiken ;))
Det er her eg pleie å si til "mine" par: "dokker skjønne det, LIVET ER EN APPLAUS!" Også vise eg med hender`n ka eg meine! Eg hold hender`n sammen, også si eg at vi har alle behov for å være i lag, være intim, oppleve ting sammen!
Også tar eg hender`n fra hverandre og si: "også har vi alle behov for avstand til å gjøre våre egne ting! Og når vi har gjort egne ting ei stund (vært på jobb, ute og reist, trent, truffet venner), så har vi behov for å komme sammen igjen! Også klappe eg hender`n mine sammen igjen! Og sånn veksle det hele tida, når vi har vært lenge nær, har vi behov for avstand, og når vi har vært lenge fra hverandre, har vi behov for å komme sammen igjen!!!
Alle "mine" par smile tell meg når eg klappe til dem i terapirommet!
Dokker skjønne ka eg mene, sant :))
KLAPP I VEI!!
torsdag 7. januar 2010
MER OM GENT-MODELLEN!
HEI IGJEN!
I dag har jeg snakka med 2 venninner på telefonen, og begge hadde meninger og innspill til meg om bloggen min! Artig, for jeg ønsker jo å engasjere! Jeg gjorde meg en oppdagelse når jeg hadde snakka med ho siste. Jeg ble sittende litt furten i sofa og tenke NEI, jeg vil ikke gjøre som ho si! Ho kan lage sin egen blogg og gjøre det ho foreslår sjøl!!!
Så så jeg det som skjedde mellom oss i forhold til gent-modellen, og da ble jeg pluttselig engasjert i å forstå dynamikken mellom oss 2!
Hun kommer ut som hauk (forkledd som løve), her må dere sikkert holde tunga rett i munnen. Hun kommer med forslag til ting jeg kan gjøre anderledes på min blogg. Jeg blir oppmerksom på at jeg føler meg kritisert, (og da skjønner jeg utfra min viten om at jeg ikke kan fange opp noe som ikke er i feltet). Jeg tenker at også hun er ubevisst på at det er kritikk hun kommer med, men faktisk trur selv at hun kommer som løve (=kommer med nye innspill/forslag). Jeg kjenner at jeg ikke får lyst å være hund å si JA, (selvsagt mener jeg ikke at vi alltid skal si JA til forslag), men jeg vet at jeg av natur lett "lukter" på nye forslag med en viss begeistring! I stedet ble jeg no steinbukk i møte med min venninne, og sa NEI JEG VIL IKKE!!! Etterpå begynte jeg å reflektere over denne seansen, sett i lys av gent-modellen.
Det kan være utfordrende mange ganger å ikle seg et av disse "dyrene" helt reint! Altså og ikke komme ut med doble budskap, jeg trur at når vi kommer ut ikledd 2 dyr samtidig, så blir mottakeren(e) forvirret.
Kanskje er hauk og løve rollene de 2 letteste og sammenblande... hvis du er irritert for noe eller kritisk til noe, kan det kanskje være lurt å være hauk og komme ut med kritikken sånn som den er! Hvis du kjenner at irritasjonen har roet seg hos deg, og faktisk kjenner at du har fått en ny ide!!! Så bli du helt klart en mye tydeligere løve når du kommer med ditt nye forslag!
ps. Jeg og min flotte venninne er ikke uvenner etter dette, vi har utrulig mange sånne her diskusjoner, nettopp fordi vi brenner for mye av det samme! Så vi syns begge det var artig når vi oppdaget hvordan vi kommuniserte. :)
Husk: når du ikke våger å komme ut med budskapet du har på hjertet, men kommer ut med sjult agenda, så vil omgivelsene fange det opp på et eller annet vis. De blir forvirret, eller svarer utydelig tilbake fordi du er utydelig osv.
Kommunikasjon er utrulig spennende og utfordrende! Hvem blir du sammen med den andre?
Jeg ble hund sammen med min første venninne. Hun kom ut som tydelig løve og hadde spennende innspill til temaer hun ønsket jeg skulle skrive om.
Også ble jeg steinbukk sammen med nr.2 som var dobbel i sitt budskap. OG no er jeg blitt ei erfaring rikere!!! JIPPI
Jeg vil være mest løve på min blogg, også var det artig å kjenne på hvordan det er å være steinbukk!!!! STA, EGEN OG NEEEEI!!!
HADET :)
I dag har jeg snakka med 2 venninner på telefonen, og begge hadde meninger og innspill til meg om bloggen min! Artig, for jeg ønsker jo å engasjere! Jeg gjorde meg en oppdagelse når jeg hadde snakka med ho siste. Jeg ble sittende litt furten i sofa og tenke NEI, jeg vil ikke gjøre som ho si! Ho kan lage sin egen blogg og gjøre det ho foreslår sjøl!!!
Så så jeg det som skjedde mellom oss i forhold til gent-modellen, og da ble jeg pluttselig engasjert i å forstå dynamikken mellom oss 2!
Hun kommer ut som hauk (forkledd som løve), her må dere sikkert holde tunga rett i munnen. Hun kommer med forslag til ting jeg kan gjøre anderledes på min blogg. Jeg blir oppmerksom på at jeg føler meg kritisert, (og da skjønner jeg utfra min viten om at jeg ikke kan fange opp noe som ikke er i feltet). Jeg tenker at også hun er ubevisst på at det er kritikk hun kommer med, men faktisk trur selv at hun kommer som løve (=kommer med nye innspill/forslag). Jeg kjenner at jeg ikke får lyst å være hund å si JA, (selvsagt mener jeg ikke at vi alltid skal si JA til forslag), men jeg vet at jeg av natur lett "lukter" på nye forslag med en viss begeistring! I stedet ble jeg no steinbukk i møte med min venninne, og sa NEI JEG VIL IKKE!!! Etterpå begynte jeg å reflektere over denne seansen, sett i lys av gent-modellen.
Det kan være utfordrende mange ganger å ikle seg et av disse "dyrene" helt reint! Altså og ikke komme ut med doble budskap, jeg trur at når vi kommer ut ikledd 2 dyr samtidig, så blir mottakeren(e) forvirret.
Kanskje er hauk og løve rollene de 2 letteste og sammenblande... hvis du er irritert for noe eller kritisk til noe, kan det kanskje være lurt å være hauk og komme ut med kritikken sånn som den er! Hvis du kjenner at irritasjonen har roet seg hos deg, og faktisk kjenner at du har fått en ny ide!!! Så bli du helt klart en mye tydeligere løve når du kommer med ditt nye forslag!
ps. Jeg og min flotte venninne er ikke uvenner etter dette, vi har utrulig mange sånne her diskusjoner, nettopp fordi vi brenner for mye av det samme! Så vi syns begge det var artig når vi oppdaget hvordan vi kommuniserte. :)
Husk: når du ikke våger å komme ut med budskapet du har på hjertet, men kommer ut med sjult agenda, så vil omgivelsene fange det opp på et eller annet vis. De blir forvirret, eller svarer utydelig tilbake fordi du er utydelig osv.
Kommunikasjon er utrulig spennende og utfordrende! Hvem blir du sammen med den andre?
Jeg ble hund sammen med min første venninne. Hun kom ut som tydelig løve og hadde spennende innspill til temaer hun ønsket jeg skulle skrive om.
Også ble jeg steinbukk sammen med nr.2 som var dobbel i sitt budskap. OG no er jeg blitt ei erfaring rikere!!! JIPPI
Jeg vil være mest løve på min blogg, også var det artig å kjenne på hvordan det er å være steinbukk!!!! STA, EGEN OG NEEEEI!!!
HADET :)
onsdag 6. januar 2010
ER DU INTROVERT ELLER EKSTROVERT?
HEISANN :)
En introvert henter inspirasjon i naturen, når han mediterer, jogger aleina, eller sitter aleina foran pc`n og drodler ideer med seg selv!
En ekstrovert henter inspirasjon sammen med andre mennesker, i team, når flere trener sammen, i sosiale situasjoner osv osv.
Vi har alle begge disse sidene i oss, men vi har større preferanse for den ene! Jeg er helt klart ekstrovert!!! Jeg får utrulig masse energi av å være lamme andre mennesker, og jeg kan bli veldig demotivert og trøtt vist jeg er for lenge i mitt eget selskap. Det er viktig å vite sånne her ting om seg selv i forhold til valg av yrke ikke minst.
Jeg prøvde meg for noen år siden som selvstendig næringsdrivende. Dødfødt, jeg inspireres ikke aleina! Jeg blei sittende på kontoret og legge kabal på pc`n.
Jeg har den innstillinga at jo mer jeg lærer om meg selv jo bedre, så jeg tenker ikke at det er et nederlag at jeg slutta som selvstendig næringsdrivende. Jeg tenker tvert i mot at det er å ta ANSVAR for seg selv å slutte med noe man ikke trivest med eller har glede av. Jeg syns det er mer betenkelig at folk blir i en jobb de vantrivest med kun pga lønna. Jeg trur vist du vantrivest i din jobb så gjenspeiles det i hvordan du gjør jobben og hvordan du er sammen med de andre ansatte eller ikke minst vist du jobber med mennesker.
Gi deg selv den store belønninga å gå for det du liker!!! Da gjør du suksess!!!
En annen oppdagelse jeg har hatt er at jeg som regel blir klokere i dialogen enn når jeg skal tenke aleina. Jeg henter som sagt inspirasjon i omgivelsene, så når det er møtevirksomhet på min jobb er jeg alltid aktiv og engasjert. Jeg tenker fort, så når noen prater får jeg ideer til nye innspill. Vist jeg blir "intervjuet" av en person, hvor det kun er jeg som skal svare, kan jeg lettere føle meg dum.
Jeg fikk en gang spm: hvem på din jobb blir du klok sammens med og hvem blir du "dum" sammens med? Jeg kjente med en gang hvem jeg tenkte på i begge tilfellene.
For meg har det vært svært nyttig å vite, for når jeg er frustrert så kan jeg gå å sparre med den JEG blir klok sammen men! Og når ting er soleklart i mitt hode kan jeg velge å være "løve" og gå til hvem som helst av mine kollegaer. Nettopp fordi da vil ikke noen kunne vippe meg av pinnen like lett som når ting er mer uklart for meg selv.
Kanskje kan DU reflektere over ett eller flere av disse spm for deg selv og finne mer ut av hvem du er på din jobb!
Jo mer vi hvet om oss selv jo større valgmuligheter har vi!!!
SUKSESS OVER NATTEN TAR VANLIGVIS MINST 10 ÅR! :)
En introvert henter inspirasjon i naturen, når han mediterer, jogger aleina, eller sitter aleina foran pc`n og drodler ideer med seg selv!
En ekstrovert henter inspirasjon sammen med andre mennesker, i team, når flere trener sammen, i sosiale situasjoner osv osv.
Vi har alle begge disse sidene i oss, men vi har større preferanse for den ene! Jeg er helt klart ekstrovert!!! Jeg får utrulig masse energi av å være lamme andre mennesker, og jeg kan bli veldig demotivert og trøtt vist jeg er for lenge i mitt eget selskap. Det er viktig å vite sånne her ting om seg selv i forhold til valg av yrke ikke minst.
Jeg prøvde meg for noen år siden som selvstendig næringsdrivende. Dødfødt, jeg inspireres ikke aleina! Jeg blei sittende på kontoret og legge kabal på pc`n.
Jeg har den innstillinga at jo mer jeg lærer om meg selv jo bedre, så jeg tenker ikke at det er et nederlag at jeg slutta som selvstendig næringsdrivende. Jeg tenker tvert i mot at det er å ta ANSVAR for seg selv å slutte med noe man ikke trivest med eller har glede av. Jeg syns det er mer betenkelig at folk blir i en jobb de vantrivest med kun pga lønna. Jeg trur vist du vantrivest i din jobb så gjenspeiles det i hvordan du gjør jobben og hvordan du er sammen med de andre ansatte eller ikke minst vist du jobber med mennesker.
Gi deg selv den store belønninga å gå for det du liker!!! Da gjør du suksess!!!
En annen oppdagelse jeg har hatt er at jeg som regel blir klokere i dialogen enn når jeg skal tenke aleina. Jeg henter som sagt inspirasjon i omgivelsene, så når det er møtevirksomhet på min jobb er jeg alltid aktiv og engasjert. Jeg tenker fort, så når noen prater får jeg ideer til nye innspill. Vist jeg blir "intervjuet" av en person, hvor det kun er jeg som skal svare, kan jeg lettere føle meg dum.
Jeg fikk en gang spm: hvem på din jobb blir du klok sammens med og hvem blir du "dum" sammens med? Jeg kjente med en gang hvem jeg tenkte på i begge tilfellene.
For meg har det vært svært nyttig å vite, for når jeg er frustrert så kan jeg gå å sparre med den JEG blir klok sammen men! Og når ting er soleklart i mitt hode kan jeg velge å være "løve" og gå til hvem som helst av mine kollegaer. Nettopp fordi da vil ikke noen kunne vippe meg av pinnen like lett som når ting er mer uklart for meg selv.
Kanskje kan DU reflektere over ett eller flere av disse spm for deg selv og finne mer ut av hvem du er på din jobb!
Jo mer vi hvet om oss selv jo større valgmuligheter har vi!!!
SUKSESS OVER NATTEN TAR VANLIGVIS MINST 10 ÅR! :)
tirsdag 5. januar 2010
NÅR EN I FELTET ENDRER SEG, SÅ ENDRER FELTET SEG!
Dette er en av hovedteoriene i gestalt, feltteorien. Vi tenker at vi ikke kan endre andre mennesker, bare oss selv! Jeg liker den tankegangen godt, det gjør at jeg blir lite "offer" når jeg er sammen med andre mennesker. Jeg vet at vist jeg opplever en relasjon som vanskelig, så kan jeg ved å endre/justere meg selv bidra til at den andre endrer seg i møte med meg!
Så lett og så vanskelig er det :)
Den største utfordringa for meg ihvertfall er å huske på dette når ting er vanskelig i en relasjon, det være seg som mor, kone, venninne, datter, kollega osv. Det er så utrulig fristende å få lyst til å tenke at den andre er feil og jeg er rett, og å få den andre til å bli mer som jeg vil han skal være!
Jeg har vært sammen med Dagfinn sia jeg var 17 år, i snart 27 år har vi holdt i hop. Han er lidenskapelig opptatt av data, noe som har vært utrulig frustrerende for meg opp gjennom årene! Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har kritisert han for at han sitter for mye foran skjermen og at jeg holder på å kjede meg ihjel nede i stua...Ikke snakk om at det har virka!!!! Klarte ikke å få den mannen vekk fra datamaskinen!!! Etter at jeg lærte om feltteorien så fikk jeg lyst til å teste ut om det stemte. Vist jeg sluttet å prøve og endre Dagfinn men heller endret meg, ville han da endre seg??? Jeg elsket å utforske og eksperimentere med alt jeg lærte på studiet mitt! Så en lørdag Dagfinn satt benket foran sin kjære pc (den føltes faktisk som en rival), så listet jeg meg opp loftstrappa, heiv meg forførende på fanget og spurte: "Har du lyst til å være i stua lamme meg i kveld..." Gjett kem som ikke var tungbedd... ;))
Så når jeg ble fristerinne, så lot han seg friste. Mens når jeg var kjærring så blei han furten surpomp!
Det ligg i feltet sier vi.
Jeg bringer noe inn, og får respons, jeg bringer noe nytt inn og får ny respons!
Dette har jeg testet ut på alle arenaer i mitt liv, DET FUNKER!
BYE BYE :)
Så lett og så vanskelig er det :)
Den største utfordringa for meg ihvertfall er å huske på dette når ting er vanskelig i en relasjon, det være seg som mor, kone, venninne, datter, kollega osv. Det er så utrulig fristende å få lyst til å tenke at den andre er feil og jeg er rett, og å få den andre til å bli mer som jeg vil han skal være!
Jeg har vært sammen med Dagfinn sia jeg var 17 år, i snart 27 år har vi holdt i hop. Han er lidenskapelig opptatt av data, noe som har vært utrulig frustrerende for meg opp gjennom årene! Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har kritisert han for at han sitter for mye foran skjermen og at jeg holder på å kjede meg ihjel nede i stua...Ikke snakk om at det har virka!!!! Klarte ikke å få den mannen vekk fra datamaskinen!!! Etter at jeg lærte om feltteorien så fikk jeg lyst til å teste ut om det stemte. Vist jeg sluttet å prøve og endre Dagfinn men heller endret meg, ville han da endre seg??? Jeg elsket å utforske og eksperimentere med alt jeg lærte på studiet mitt! Så en lørdag Dagfinn satt benket foran sin kjære pc (den føltes faktisk som en rival), så listet jeg meg opp loftstrappa, heiv meg forførende på fanget og spurte: "Har du lyst til å være i stua lamme meg i kveld..." Gjett kem som ikke var tungbedd... ;))
Så når jeg ble fristerinne, så lot han seg friste. Mens når jeg var kjærring så blei han furten surpomp!
Det ligg i feltet sier vi.
Jeg bringer noe inn, og får respons, jeg bringer noe nytt inn og får ny respons!
Dette har jeg testet ut på alle arenaer i mitt liv, DET FUNKER!
BYE BYE :)
søndag 3. januar 2010
Hvordan du tiltrekker deg mer av det du vil ha og mindre av det du ikke vil ha!
De av dere som kjenner meg godt, vet at jeg elsker loven om tiltrekning!(The Secret)
Jeg er overbevist om at denne "loven" er almengyldig og gjelder for oss alle! Når jeg tør å si at jeg er overbevist er det fordi jeg har testet den ut mye i eget liv og vært så heldig og fått lov til å veilede mange av mine venner på dette temaet.
Vi er no alle ening om at vi skaper vårt eget liv på godt og på vondt!
Takk og pris og desverre :))
Hvordan skal jeg formidle dette budskapet til deg på en måte som gir mening og gjør at du blir inspirert til å teste ut! Det er hele tiden mitt utgangspunkt for denne bloggen, jeg har et brennende ønske om å INSPIRERE TIL POSITIV ENDRING!!!
Jeg velger å dele privat for at dere skal se hvordan jeg har skapt MITT liv på godt og vondt (når jeg bruker ordet vondt, mener jeg skapt noe jeg ikke vil ha eller ikke er fornøyd med).
Som nevnt tidligere på bloggen har jeg de 10 siste årene konsentrert meg MYE om selvutvikling og utdanning. Fram til for 10 år siden levde jeg et liv jeg i svært liten grad var fornøyd med, jeg hadde ingen utdanning og fikk dermed bare jobber som var svært lite tilfredstillende for meg. Jeg var misfornøyd på jobb, misfornøyd med lederne jeg hadde, misfornøyd heime og misfornøyd med meg selv. Selvsagt hadde jeg mine gode dager og perioder og jeg er helt sikker på at folk flest ikke la merke til hvor traurig jeg syns tilværelsen kunne være.
I dag er jeg ikke i tvil om at JEG skapte mitt "dårlige" liv selv!!! Jeg hadde valgt å ikke ta meg utdanning, hvorfor? Fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hva jeg hadde lyst til!!! Jeg var ikke konkret på hva jeg VILLE!!!! Jeg fokuserte bare på hva jeg IKKE VILLE!!! Og loven om tiltrekning fungerer nettopp sånn, at alt vi gir energi/fokus til det skaper vi MER av!!! Ergo fortsatte jeg å bytte fra den ene "dritjobben" til den andre. Jeg trudde jo at det var noe galt med jobbene, lederne, bygda osv osv. Jeg hadde jo ikke skjønt bæra, at det var jeg som stod i veien for meg!!! Det kreves jo en smule sjølinnsikt for å forstå dette, og sjølinnsikt var ikke jeg plaget med...
På det værste var det så ille at jeg begynte å glede meg til jeg ble pensjonist og kunne sluute å jobbe, jeg var i begynnelsen av 20 årene da jeg tenkte slik, og jeg fortsatte med å tenke slik til jeg var rundt 30.
Det 10 året ble mitt livs vendepunkt! Jeg jobbet da i en barnehage og klaget og var uengasjert (skjemmes litt over å være så ærlig her, dokker må ikke bruke dette mot meg :)) En kollega av meg tipset meg om en notis hun hadde lest i avisa om at det skulle være et informasjonsmøte om gestaltutdanning i Tromsø dagen etter. Jeg hadde aldri hørt om gestaltterapi før, men av en aller annen grunn blei jeg inspirert til å hive meg på bussen for å få informasjon om denne utdannelsen.
Jeg ble bergtatt av Gro Skottun som er en av 3 ledere på Norsk Gestalt institutt NGI. Det hun fortalte traff meg rett i hjertet, og jeg tenkte DETTE VIL JEG!!!! Endelig kunne jeg SI hva jeg ville, jeg som bare hadde skiftet fra den ene jobben til den andre og sagt dette vil jeg ikke og dette vil jeg ikke. Vi måtte gjennom et personlig intervju for at lærerne skulle se på egnethet før vi fikk bynne på skolen, jeg var kjempe nervøs men kjente av hele mitt hjerte at JEG VIL, JEG VIL, JEG VIL KOMME INN!!! Selvsagt med den nye energien jeg hadde mobilisert og min enorme lyst og drive på skulle bli tatt opp som student, så kom jeg inn!!!
Jeg har holdt på med gestalt i 10 år no, og det viste seg å være INNERTIER for meg!
Jeg vet i dag at når jeg blir TYDELIG på hva jeg vil i mitt liv så skaper jeg det, og når jeg er utydelig og ikke hvet hva jeg vil med det ene eller det andre så skaper jeg også det!
Jeg kan komme med noen fler eksempler: Jeg har lenge hatt lyst til å bynne å trene... jeg har gått på tur, kjøpt sykkel, gått litt på helsestudio, svømt litt, litt sånn med jobbene for 10 år siden. Det har ikke vært tydelig for meg hvilken treningsform jeg VIL holde på med, ergo skaper jeg en masse halvhjertete forsøk, litt her og litt der. I dag driver jeg mest mest sit-ups! Jeg tar en halv om morran når jeg røyser meg opp av senga også fullfører jeg den om kvelden når jeg legger meg!
Som dokker skjønner er jeg i knallform...
Til slutt måtte jeg si til meg selv: Annabell ka er det du LIKE??? Jeg elsker å DANSE!!! Supert, meld deg no da for guds skyld på ei dansegruppe!!! Jeg lover dere det er noe med det første jeg skal gjøre når jeg kommer tilbake til Tromsø no på nyåret (jeg er ukependler). No som jeg har lagt dette ut på bloggen min kanskje noen av dere kan tipse meg om hvor det er artig og møtes for å danse seg i form i Tromsø...
Det jeg gjør no er en veldig viktig del av det å få det man ønsker seg.
1. Bli klar over hva du VIL, vær helt konkret.
2. Si det høyt, da tiltrekker du deg mennesker som kan tipse deg om det du er ute
etter.
3. Gå til handling! ( som jeg gjorde da min kollega tipset meg om info møtet i
Tromsø)
Det er veldig viktig at vi uttrykker det vi VIL! Fordi omgivelsene responderer på det, og vi tiltrekker oss også mennesker som er på samme "frekvens" som vi sjøl er! I dag har omgåes jeg stort sett bare JA mennesker som elsker livet sitt like mye som jeg elsker mitt og vi inspirerer og motiverer hverandre hele tiden!
Selvsagt har jeg og dårlig dager, men jeg lover dere dem er kort og sjelden, jeg blir ikke sittende "fast" slik som før! Når jeg no mistrivest med noe, så skrur jeg ganske raskt på bevisstheten min og sier til meg selv: hva VIL du endre! Med en gang det er blitt tydelig for meg, så er jeg snar på å gi det energi (som betyr snakke om det til venner og bekjente) og som regel tar det ikke lang tid før jeg har skapt (fått/tiltrekt) dette nye i livet mitt.
Husk! Ord har mye kraft og energi i seg, vist du sier jeg vil ikke være i dette dårlige ekteskapet, så forblir du i det! Hjernen hører ikke ordet ikke, så den oppfatter at du sier: Jeg VIL være i dette dårlige ekteskapet. Si ka du vil! Eks. Jeg VIL flytte for meg selv, jo mer konkret jo bedre! Hvor vil du flytte, på hybel, hjem til foreldrene, i nytt hus osv osv. Med en gang du blir konkret på hva du Vil, så responderer omgivelsene, noen tipser deg om ledig hybel, du er årvåken no fordi du er blitt tydelig på ditt behov, så du SER annonsen i avisa! Den ville du ikke lagt merke til tidligere vist du ikke viste at du ville flytte på hybel!
Her er noen av mine lyster og vil de siste årene:
Jeg vil jobbe med gestalt på heltid (det gjør jeg)
Jeg vil bli veileder (det er jeg)
Jeg vil kommunisere bedre med Dagfinn (det får vi godt til sammen)
Jeg vil være lamme mennesker som brenner for selvutvikling (absolutt alle mine venner gjør det, og gjett om vi er en hærlig gjeng!)
Jeg vil fortsette å utvikle meg personlig og faglig (det gjør jeg, er på alle kurs jeg får lyst på, og har tatt masse etterutdanning)
Jeg vil lage en blogg (did it)
Jeg vil danse meg slank og i knallform!!!!
DEN SENDER JEG PÅ!!!!
So long :)
Jeg er overbevist om at denne "loven" er almengyldig og gjelder for oss alle! Når jeg tør å si at jeg er overbevist er det fordi jeg har testet den ut mye i eget liv og vært så heldig og fått lov til å veilede mange av mine venner på dette temaet.
Vi er no alle ening om at vi skaper vårt eget liv på godt og på vondt!
Takk og pris og desverre :))
Hvordan skal jeg formidle dette budskapet til deg på en måte som gir mening og gjør at du blir inspirert til å teste ut! Det er hele tiden mitt utgangspunkt for denne bloggen, jeg har et brennende ønske om å INSPIRERE TIL POSITIV ENDRING!!!
Jeg velger å dele privat for at dere skal se hvordan jeg har skapt MITT liv på godt og vondt (når jeg bruker ordet vondt, mener jeg skapt noe jeg ikke vil ha eller ikke er fornøyd med).
Som nevnt tidligere på bloggen har jeg de 10 siste årene konsentrert meg MYE om selvutvikling og utdanning. Fram til for 10 år siden levde jeg et liv jeg i svært liten grad var fornøyd med, jeg hadde ingen utdanning og fikk dermed bare jobber som var svært lite tilfredstillende for meg. Jeg var misfornøyd på jobb, misfornøyd med lederne jeg hadde, misfornøyd heime og misfornøyd med meg selv. Selvsagt hadde jeg mine gode dager og perioder og jeg er helt sikker på at folk flest ikke la merke til hvor traurig jeg syns tilværelsen kunne være.
I dag er jeg ikke i tvil om at JEG skapte mitt "dårlige" liv selv!!! Jeg hadde valgt å ikke ta meg utdanning, hvorfor? Fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hva jeg hadde lyst til!!! Jeg var ikke konkret på hva jeg VILLE!!!! Jeg fokuserte bare på hva jeg IKKE VILLE!!! Og loven om tiltrekning fungerer nettopp sånn, at alt vi gir energi/fokus til det skaper vi MER av!!! Ergo fortsatte jeg å bytte fra den ene "dritjobben" til den andre. Jeg trudde jo at det var noe galt med jobbene, lederne, bygda osv osv. Jeg hadde jo ikke skjønt bæra, at det var jeg som stod i veien for meg!!! Det kreves jo en smule sjølinnsikt for å forstå dette, og sjølinnsikt var ikke jeg plaget med...
På det værste var det så ille at jeg begynte å glede meg til jeg ble pensjonist og kunne sluute å jobbe, jeg var i begynnelsen av 20 årene da jeg tenkte slik, og jeg fortsatte med å tenke slik til jeg var rundt 30.
Det 10 året ble mitt livs vendepunkt! Jeg jobbet da i en barnehage og klaget og var uengasjert (skjemmes litt over å være så ærlig her, dokker må ikke bruke dette mot meg :)) En kollega av meg tipset meg om en notis hun hadde lest i avisa om at det skulle være et informasjonsmøte om gestaltutdanning i Tromsø dagen etter. Jeg hadde aldri hørt om gestaltterapi før, men av en aller annen grunn blei jeg inspirert til å hive meg på bussen for å få informasjon om denne utdannelsen.
Jeg ble bergtatt av Gro Skottun som er en av 3 ledere på Norsk Gestalt institutt NGI. Det hun fortalte traff meg rett i hjertet, og jeg tenkte DETTE VIL JEG!!!! Endelig kunne jeg SI hva jeg ville, jeg som bare hadde skiftet fra den ene jobben til den andre og sagt dette vil jeg ikke og dette vil jeg ikke. Vi måtte gjennom et personlig intervju for at lærerne skulle se på egnethet før vi fikk bynne på skolen, jeg var kjempe nervøs men kjente av hele mitt hjerte at JEG VIL, JEG VIL, JEG VIL KOMME INN!!! Selvsagt med den nye energien jeg hadde mobilisert og min enorme lyst og drive på skulle bli tatt opp som student, så kom jeg inn!!!
Jeg har holdt på med gestalt i 10 år no, og det viste seg å være INNERTIER for meg!
Jeg vet i dag at når jeg blir TYDELIG på hva jeg vil i mitt liv så skaper jeg det, og når jeg er utydelig og ikke hvet hva jeg vil med det ene eller det andre så skaper jeg også det!
Jeg kan komme med noen fler eksempler: Jeg har lenge hatt lyst til å bynne å trene... jeg har gått på tur, kjøpt sykkel, gått litt på helsestudio, svømt litt, litt sånn med jobbene for 10 år siden. Det har ikke vært tydelig for meg hvilken treningsform jeg VIL holde på med, ergo skaper jeg en masse halvhjertete forsøk, litt her og litt der. I dag driver jeg mest mest sit-ups! Jeg tar en halv om morran når jeg røyser meg opp av senga også fullfører jeg den om kvelden når jeg legger meg!
Som dokker skjønner er jeg i knallform...
Til slutt måtte jeg si til meg selv: Annabell ka er det du LIKE??? Jeg elsker å DANSE!!! Supert, meld deg no da for guds skyld på ei dansegruppe!!! Jeg lover dere det er noe med det første jeg skal gjøre når jeg kommer tilbake til Tromsø no på nyåret (jeg er ukependler). No som jeg har lagt dette ut på bloggen min kanskje noen av dere kan tipse meg om hvor det er artig og møtes for å danse seg i form i Tromsø...
Det jeg gjør no er en veldig viktig del av det å få det man ønsker seg.
1. Bli klar over hva du VIL, vær helt konkret.
2. Si det høyt, da tiltrekker du deg mennesker som kan tipse deg om det du er ute
etter.
3. Gå til handling! ( som jeg gjorde da min kollega tipset meg om info møtet i
Tromsø)
Det er veldig viktig at vi uttrykker det vi VIL! Fordi omgivelsene responderer på det, og vi tiltrekker oss også mennesker som er på samme "frekvens" som vi sjøl er! I dag har omgåes jeg stort sett bare JA mennesker som elsker livet sitt like mye som jeg elsker mitt og vi inspirerer og motiverer hverandre hele tiden!
Selvsagt har jeg og dårlig dager, men jeg lover dere dem er kort og sjelden, jeg blir ikke sittende "fast" slik som før! Når jeg no mistrivest med noe, så skrur jeg ganske raskt på bevisstheten min og sier til meg selv: hva VIL du endre! Med en gang det er blitt tydelig for meg, så er jeg snar på å gi det energi (som betyr snakke om det til venner og bekjente) og som regel tar det ikke lang tid før jeg har skapt (fått/tiltrekt) dette nye i livet mitt.
Husk! Ord har mye kraft og energi i seg, vist du sier jeg vil ikke være i dette dårlige ekteskapet, så forblir du i det! Hjernen hører ikke ordet ikke, så den oppfatter at du sier: Jeg VIL være i dette dårlige ekteskapet. Si ka du vil! Eks. Jeg VIL flytte for meg selv, jo mer konkret jo bedre! Hvor vil du flytte, på hybel, hjem til foreldrene, i nytt hus osv osv. Med en gang du blir konkret på hva du Vil, så responderer omgivelsene, noen tipser deg om ledig hybel, du er årvåken no fordi du er blitt tydelig på ditt behov, så du SER annonsen i avisa! Den ville du ikke lagt merke til tidligere vist du ikke viste at du ville flytte på hybel!
Her er noen av mine lyster og vil de siste årene:
Jeg vil jobbe med gestalt på heltid (det gjør jeg)
Jeg vil bli veileder (det er jeg)
Jeg vil kommunisere bedre med Dagfinn (det får vi godt til sammen)
Jeg vil være lamme mennesker som brenner for selvutvikling (absolutt alle mine venner gjør det, og gjett om vi er en hærlig gjeng!)
Jeg vil fortsette å utvikle meg personlig og faglig (det gjør jeg, er på alle kurs jeg får lyst på, og har tatt masse etterutdanning)
Jeg vil lage en blogg (did it)
Jeg vil danse meg slank og i knallform!!!!
DEN SENDER JEG PÅ!!!!
So long :)
lørdag 2. januar 2010
GENT-MODELLEN!
HEI IGJEN!
Jeg får energi av tilbakemeldinger! Så no fikk jeg lyst til å skrive mer! Jeg er som sagt utdannet gestaltterapeut, veileder og organisasjonsutvikler. Metoden for å integrere lærdommen var mye learning by doing! Dette var en metode som passet meg perfekt! Jeg har aldri oppfattet meg selv som skoleflink, men etter jeg begynte på gestaltstudiet opplevde jeg at å lære ved å erfare var innertier!
Når jeg no ønsker å inspirere dere ved å formidle er jeg spent på hvordan det vil virke... Jeg får bruke et billedlig språk og en del eksempler så trur jeg det blir lettfattelig.
No som jula og er over og vi alle starter på et nytt år, og skal tilbake til jobb eller skole igjen, fikk jeg lyst til å beskrive en modell som jeg lærte på organisasjonsstudiet. Denne forståelsen har jeg hatt stor glede og utbytte av både på jobb og privat.
Jeg skal ikke gå for detaljert inn i bakgrunnen for modellen, men kan si kort at den er hentet fra en by i Belgia som heter Gent. Det var en bymur rundt denne byen og befolkningen oppdaget at alle som levde og virket i denne byen var like viktige for at byen skulle fungere. De satte 6 dyrenavn på de forskjellige institusjonene (kanskje for å få en assosiasjon som gjorde det lettere å huske).
Løve, hund, skilpadde, steinbukk, hauk og ugle.
Løven i samfunnet vårt er storting og regjering. Det er de som vedtar lovene i samfunnet.
I er organisasjon er løven lederen(e), det er han som kommer med forslag til hvordan ting skal fungere i bedriften, han har og myndighet til å skjere gjennom og bestemme hvordan ting skal fungere.
Hund i samfunnet er forsvaret de sier JA til det LØVEN foreslår/bestemmer.
I en organisasjon er Lederen avhengig av at flere av de ansatte sier JA til det han foreslår/bestemmer for at han skal få gjennomsalg for sine ideer.
Skilpadden i samfunnet er eldre som ligger på sykehjem, de har liten innflytelse på storsamfunnet.
I en organisasjon er skilpadden den sykemeldte, eller den som aldri sier noe på møtene eller på personalrommet om ting som angår arbeidsplassen.
Steinbukken i samfunnet er anarkistene, Blitzerne er et eksempel på en steinbukk, de roper N E I!!!! til det meste.
I en organisasjon er det dem som sier NEI dette går ikke, NEI jeg vil ikke, NEI dette har vi prøvd før!!!
Hauken i samfunnet er kritiske journalister.
I en organisasjon er de de som gir kritikk til Løven/lederen om hvordan organisajon blir drevet eller om forslag som løven kommer med osv osv. De begrunner kritikken og er mye mer aktiv enn steinbukken er.
Ugla i samfunnet er bibliotekene/filosofene De sitter på mye kunnskap men kommer ikke ut til folket med sin kunnskap.
I en organisasjon er det de som har overblikk og ser og hvet mye om hvordan organisasjon fungerer, men deler lite eller kanskje aldri noe av det de ser av seg selv på møter og eller i andre foraer. Vi må være aktiv å spørre dem selv vist vi blir nysgjerrig på dem.
SÅ, hvem av disse kjenner du deg igjen i på din arbeidsplass! Er du en løve som stadig foreslår ideer du får, eller er du en hund som logrer og roper JA når andre foreslår ting, er du en skilpadde som bare er på jobb for lønna si skyld, eller er du en steinbukk som roper NEI når nye ideer kommer på bordet, er du hauk som våger å kritisere det bestående og som er direkte både mot leder og kollegaer eller er du ei klok ugle som ser hvordan ting henger sammen, men som jobber gjevnt og trutt uten å blande deg borti hva leder og kollegaer foretar seg.
De fleste av oss er gjerne 2 til 3 av disse "dyrene" på vår arbeidsplass! Det som er nyttig å bli bevisst på er om du er stivna i et av dem, og dermed ikke får utviklet deg selv eller arbeidsplassen din. Feks vist du er mye hund, og sier ja til det som leder eller andre foreslår! Hva ville skje vist du begynte å utforske mer det å bruke løven i deg mer.... har du ideer som du ikke kommer ut med...PRØV!!! å se om noen andre blir hund og roper JA til ditt forslag. Eller hva vil skje om du våger deg som hauk... er det virkelig sånn at du alltid er enig i de forslag som kommer på bordet...
HUSK det er utrulig viktig for en organisajon at noen tar hauk og steinbukk rollen!!! Uten disse slutter en organisasjon og være i vekst og utvikling, da får vi en arbeidsplass hvor bare lederen sine forslag gjelder, da kan i værste fall en leder utvikle diktatoriske trekk, og alle logrer forsiktig med halen og sier jaaa. Etterhvert såpr jeg at en slik organisasjon får masse skilpadder og mye utskifting av ansatte...
Min erfaring er at når jeg går ut av den rollen som faller meg mest naturlig å ta, så er det en annen i min bedrift som tar den rollen. Jeg opplever det som mer fleksibelt, både for den enkelte ansatte men også for bedriften.
Jo mer dynamisk vi får til å være på vår arbeidsplass jo firskere er organisasjonen.
UTFORDRINGA TIL OSS ALLE ER Å HUSKE AT DET EN ENESTE MENNESKET VI KAN FORANDRE ER OSS SELV!!!!
JEG LOVER DERE AT NÅR DU FORANDRER DEG, SÅ FORANDRER DE RUNDT DEG SEG!!!! PRØV!!!
LYKKE LYKKE TIL!!!
Ønsker du mer utfyllende forklaring om Gent-modellen er det bare å skrive på facebook sia mi, og stille spm så skriver jeg med glede mer om dette temaet!
Annabell :)
Jeg får energi av tilbakemeldinger! Så no fikk jeg lyst til å skrive mer! Jeg er som sagt utdannet gestaltterapeut, veileder og organisasjonsutvikler. Metoden for å integrere lærdommen var mye learning by doing! Dette var en metode som passet meg perfekt! Jeg har aldri oppfattet meg selv som skoleflink, men etter jeg begynte på gestaltstudiet opplevde jeg at å lære ved å erfare var innertier!
Når jeg no ønsker å inspirere dere ved å formidle er jeg spent på hvordan det vil virke... Jeg får bruke et billedlig språk og en del eksempler så trur jeg det blir lettfattelig.
No som jula og er over og vi alle starter på et nytt år, og skal tilbake til jobb eller skole igjen, fikk jeg lyst til å beskrive en modell som jeg lærte på organisasjonsstudiet. Denne forståelsen har jeg hatt stor glede og utbytte av både på jobb og privat.
Jeg skal ikke gå for detaljert inn i bakgrunnen for modellen, men kan si kort at den er hentet fra en by i Belgia som heter Gent. Det var en bymur rundt denne byen og befolkningen oppdaget at alle som levde og virket i denne byen var like viktige for at byen skulle fungere. De satte 6 dyrenavn på de forskjellige institusjonene (kanskje for å få en assosiasjon som gjorde det lettere å huske).
Løve, hund, skilpadde, steinbukk, hauk og ugle.
Løven i samfunnet vårt er storting og regjering. Det er de som vedtar lovene i samfunnet.
I er organisasjon er løven lederen(e), det er han som kommer med forslag til hvordan ting skal fungere i bedriften, han har og myndighet til å skjere gjennom og bestemme hvordan ting skal fungere.
Hund i samfunnet er forsvaret de sier JA til det LØVEN foreslår/bestemmer.
I en organisasjon er Lederen avhengig av at flere av de ansatte sier JA til det han foreslår/bestemmer for at han skal få gjennomsalg for sine ideer.
Skilpadden i samfunnet er eldre som ligger på sykehjem, de har liten innflytelse på storsamfunnet.
I en organisasjon er skilpadden den sykemeldte, eller den som aldri sier noe på møtene eller på personalrommet om ting som angår arbeidsplassen.
Steinbukken i samfunnet er anarkistene, Blitzerne er et eksempel på en steinbukk, de roper N E I!!!! til det meste.
I en organisasjon er det dem som sier NEI dette går ikke, NEI jeg vil ikke, NEI dette har vi prøvd før!!!
Hauken i samfunnet er kritiske journalister.
I en organisasjon er de de som gir kritikk til Løven/lederen om hvordan organisajon blir drevet eller om forslag som løven kommer med osv osv. De begrunner kritikken og er mye mer aktiv enn steinbukken er.
Ugla i samfunnet er bibliotekene/filosofene De sitter på mye kunnskap men kommer ikke ut til folket med sin kunnskap.
I en organisasjon er det de som har overblikk og ser og hvet mye om hvordan organisasjon fungerer, men deler lite eller kanskje aldri noe av det de ser av seg selv på møter og eller i andre foraer. Vi må være aktiv å spørre dem selv vist vi blir nysgjerrig på dem.
SÅ, hvem av disse kjenner du deg igjen i på din arbeidsplass! Er du en løve som stadig foreslår ideer du får, eller er du en hund som logrer og roper JA når andre foreslår ting, er du en skilpadde som bare er på jobb for lønna si skyld, eller er du en steinbukk som roper NEI når nye ideer kommer på bordet, er du hauk som våger å kritisere det bestående og som er direkte både mot leder og kollegaer eller er du ei klok ugle som ser hvordan ting henger sammen, men som jobber gjevnt og trutt uten å blande deg borti hva leder og kollegaer foretar seg.
De fleste av oss er gjerne 2 til 3 av disse "dyrene" på vår arbeidsplass! Det som er nyttig å bli bevisst på er om du er stivna i et av dem, og dermed ikke får utviklet deg selv eller arbeidsplassen din. Feks vist du er mye hund, og sier ja til det som leder eller andre foreslår! Hva ville skje vist du begynte å utforske mer det å bruke løven i deg mer.... har du ideer som du ikke kommer ut med...PRØV!!! å se om noen andre blir hund og roper JA til ditt forslag. Eller hva vil skje om du våger deg som hauk... er det virkelig sånn at du alltid er enig i de forslag som kommer på bordet...
HUSK det er utrulig viktig for en organisajon at noen tar hauk og steinbukk rollen!!! Uten disse slutter en organisasjon og være i vekst og utvikling, da får vi en arbeidsplass hvor bare lederen sine forslag gjelder, da kan i værste fall en leder utvikle diktatoriske trekk, og alle logrer forsiktig med halen og sier jaaa. Etterhvert såpr jeg at en slik organisasjon får masse skilpadder og mye utskifting av ansatte...
Min erfaring er at når jeg går ut av den rollen som faller meg mest naturlig å ta, så er det en annen i min bedrift som tar den rollen. Jeg opplever det som mer fleksibelt, både for den enkelte ansatte men også for bedriften.
Jo mer dynamisk vi får til å være på vår arbeidsplass jo firskere er organisasjonen.
UTFORDRINGA TIL OSS ALLE ER Å HUSKE AT DET EN ENESTE MENNESKET VI KAN FORANDRE ER OSS SELV!!!!
JEG LOVER DERE AT NÅR DU FORANDRER DEG, SÅ FORANDRER DE RUNDT DEG SEG!!!! PRØV!!!
LYKKE LYKKE TIL!!!
Ønsker du mer utfyllende forklaring om Gent-modellen er det bare å skrive på facebook sia mi, og stille spm så skriver jeg med glede mer om dette temaet!
Annabell :)
fredag 1. januar 2010
NYTTÅRS ØNSKE!!!
HEI HEI TIL ALLE SOM VIL LA SEG INSPIRERE!!!
Jeg har lenge drømt om å lage meg en egen blogg! Den bloggen skulle jeg bruke til å inspirere andre til å få det beste ut av livet sitt. Jeg har selv den egenskapen at jeg lett lar meg inspirere av andre mennesker, og har de siste årene klart å sette inspirasjon og drømmer ut i handling!
Det har for meg vært fantastisk givende å gå fra drøm/visjon til handling! I kveld valgte jeg å realisere denne drømmen, altså drømmen om egen blogg! Jeg fikk hjelp av min skjønne venninne Marte til det! 1000 TAKK MARTE!!!
Hvordan kan jeg inspirere DEG? Det vet jeg ikke om jeg kan, det er opp til deg om du lar deg inspirere. Tanken min og ønsket mitt for denne bloggen er at du som leser skal få LYST til å prøve ut ting i ditt liv som du blir nysgjerrig på her.
Min første leksjon er: Vist du har en drøm, ønske eller visjon: Hva kan være ditt
1. steg til konkret handling for å gå mot drømmen din... Mitt 1.steg var å ringe Marte og spørre ho om ho kunne hjelpe meg å lage en blogg.
2.steg var å finne ut hva bloggen min skulle inneholde.
3.steg var å få Marte på besøk for å vise meg hvordan jeg faktisk gjorde det i praksis.
4.steg var å LAGE den, og her er jeg no!!!! Som sagt er det som regel mange steg man må ta før drømmen blir realisert! Men vist man ikke kommer seg fra drøm til handling vil man aldri klare å realisere en eneste drøm!!! Og ingenting er mer synd enn drømmer som forlir drømmer!
Husk! If you can dream it you can do it!!!
Jeg har lenge drømt om å lage meg en egen blogg! Den bloggen skulle jeg bruke til å inspirere andre til å få det beste ut av livet sitt. Jeg har selv den egenskapen at jeg lett lar meg inspirere av andre mennesker, og har de siste årene klart å sette inspirasjon og drømmer ut i handling!
Det har for meg vært fantastisk givende å gå fra drøm/visjon til handling! I kveld valgte jeg å realisere denne drømmen, altså drømmen om egen blogg! Jeg fikk hjelp av min skjønne venninne Marte til det! 1000 TAKK MARTE!!!
Hvordan kan jeg inspirere DEG? Det vet jeg ikke om jeg kan, det er opp til deg om du lar deg inspirere. Tanken min og ønsket mitt for denne bloggen er at du som leser skal få LYST til å prøve ut ting i ditt liv som du blir nysgjerrig på her.
Min første leksjon er: Vist du har en drøm, ønske eller visjon: Hva kan være ditt
1. steg til konkret handling for å gå mot drømmen din... Mitt 1.steg var å ringe Marte og spørre ho om ho kunne hjelpe meg å lage en blogg.
2.steg var å finne ut hva bloggen min skulle inneholde.
3.steg var å få Marte på besøk for å vise meg hvordan jeg faktisk gjorde det i praksis.
4.steg var å LAGE den, og her er jeg no!!!! Som sagt er det som regel mange steg man må ta før drømmen blir realisert! Men vist man ikke kommer seg fra drøm til handling vil man aldri klare å realisere en eneste drøm!!! Og ingenting er mer synd enn drømmer som forlir drømmer!
Husk! If you can dream it you can do it!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
